h1

Ribbe og kolikk

desember 10, 2012

Nå vil nok en del hevde at det ikke er særlig feminint, men i dag fikk jeg så sinnsykt lyst på ribbe. Til lunsj. Så jeg bråstekte en bit. Nei, det gjorde jeg jo ikke. Men jeg kledde på unger og meg selv og kjørte til min venn i nøden, Meny. Kjøtthungrig. Det gikk bare sånn middels etter planen. For det første hadde jeg bare med meg en 50 lapp. Jeg fikk ribba med påskriften 54,38. Da måtte jeg si som sant var, at eh.. Jeg har bare med meg 50 kroner.. Det viser seg å være et tips for gjerrigknarker, for da bare veide ferskvaredamen ribba en gang til, og da kosta den 47.13. Jeg takket, både høflig og forlegent, men jeg måtte ha ribbe. Vel hjemme kastet jeg meg over kjøttet, ungene sov og mor hadde fest. Det er bare det at det ble en fest med bismak.

HVORFOR glemmer jeg hvert eneste år at ribbe bare er godt i små mengder? HVORFOR glemmer jeg så altfor ofte å gi meg mens leken er god? Og HVORFOR tenkte jeg ikke på at vi skal ha svinestek til middag i dag? Akkurat nå føler jeg at jeg aldri mer kommer til å få lyst på ribbe, og det er jo litt trist. Særlig med tanke på at det er nøyaktig to uker til julaften. Og apropos det, det er en grunn til at familien vår ikke kan holde på med alskens juleforberedelser i hele desember. Kakene vi har bakt er for eksempel alt forsvunnet. Og hvis sannheten skal frem, og det skal den jo, så må jeg ta på meg mest skyld. Jeg vet ikke helt om den avtalen min med meg selv om at det bare er lov å spise søtt hvis jeg har laget det selv var så lur likevel.

Ellers leser jeg i avisen i dag at Sturla Berg Johansen har hatt stand-up, og måtte kaste ut to småfulle damer som satt og småpratet høylytt under showet. Og her dette jeg av. Ikke på grunn av Sturla, virkelig ikke, men på grunn av de to småfulle damene. Jeg håper av hele mitt hjerte at de leser avisen i dag og besvimer av sin egen rødme. Sånt irriterer meg noe så fryktelig. Det er så totalt mangel på respekt både for utøver og publikum at jeg blir helt svett. Og jeg må nok innrømme å ha vært både småfull og høylytt i min ungdom (..), men jeg har virkelig ikke stått i fare for å bli kasta ut fra noe som helst. Mulig at dette har blit mer vanlig i disse dager (hilsen pensjonisten), de siste gangene jeg har vært på kino har det vært noen som har pratet i telefonen hver gang. Ikke gjør det, er du grei. Alle vi 200 som er i salen vet at du er på kino nå,du. Og til tross for at jeg er småbarnsmor sjøl, så slår jeg et slag for å holde de minste unna teaterforestillinger og lignende. Det er utrolig kjipt å bare få med seg sånn halvveis en forestilling man har betalt 300 kroner for, fordi en unge med kolikk ikke hadde besteforeldre i nærheten og foreldrene trengte å komme seg litt ut.

Sorry,ass.

Er i hvert fall en god del ulike oppfatninger om hva som er naturlig eller ikke ute og går.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s