h1

Mens vi venter..

desember 4, 2012

Jeg har alltid en tendens til å velge feil kø. Sikkert fordi jeg er så opptatt av å velge riktig kø. Altså den som går kjappest. Står det fire mennesker i den ene køen og en i den andre, velger jeg jo den korteste. Men du kan banne på at det ene mennesket foran meg i køen har glemt kortkoden, har fjorten spørsmål om datomerkningen på yoghurten, eller har diverse tippeprosjekter som må gjennomføres. Ikke det at jeg har det så travelt, men jeg synes kø er en uting. Sånn er det bare. Jeg valgte altså også feil kø da talentene ble delt ut. Jeg spurtet til selskapssangdikterkøen, og kom langt frem. Selvsagt var det forsinkelser der, så når jeg var ferdig, ble det bakerst i køen på de fleste andre køer.

Ja, jeg har «bakt» igjen.

Jeg orker ikke gjengi de tragiske detaljene, men for å si det sånn: Det vil ikke overraske meg nevneverdig hvis datterens første ord blir forrrrbanna. Men jeg skal uansett ha for innsatsen. Julemusikk og nisselue og pågangsmot i starten. Radio, hår til alle kanter og stillhet på slutten. Heldigvis blir det alltid et slags resultat. Som jeg synes er godt. Jeg tror jeg baker så lite at når jeg først gjør det, så synes jeg det smaker aldeles fortreffelig. Jeg bakte for øvrig noe som i Familiens rutete kokebok het Sjokoladeskiver. Nå vet ikke jeg om dette er en julekake, men den stod i hvert fall blant goro og siruppsnipper. Valget falt på sjokoladeskiver av to grunner: 1. Ordet sjokolade var involvert 2. Det var den første oppskriften jeg fant hvor deigen ikke trengte å stå i kjøleskapet til i morgen. Jeg kan jo ikke vite om jeg har lyst til å bake i morgen. Heldigvis glemmer jeg fort, allerede nå, 4 timer etter gjennomført bakeprosjekt, tenker jeg på bakingen som både hyggelig og små-idyllisk. Og det er jo egentlig litt morsomt at tre-åringen utbryter Mamma! Har du bakt bæsjekaker? når han får se resultatet. Og det er ikke fordi han er 3 år.

Jeg er jo veldig klar over en del talenter jeg ikke har, men jeg har også en tendens til å faktisk påberope meg å ha talenter. Som muligens ikke har rot i virkeligheten. Jeg har skrevet om hvordan jeg for eksempel plutselig får for meg at jeg kan strikke. Eller er glad i å gå lange turer i fjellet. I dag fikk jeg for meg en tilbakevendene tanke, at jeg er klarsynt. Jeg har ingen eksempler som gjør at dette er en naturlig tanke, jeg bare tror det noen ganger. Jeg har fått Flax-kalender av foreldrene mine. I dag fikk jeg for meg at jeg hadde tatt storeslem og vunnet 750000. Jeg tenkte at det var for gæli om jeg skulle gå inn i julehandelen uten disse pengene, så jeg bestemte meg for å skrape hele greia. Det viste seg at, jeg med godvilja til, bare var litt klarsynt. Jeg vant 250 kroner.

Jeg kjenner at jeg for alvor begynner å glede meg til jul. Jeg tror jeg har sagt hvert år de siste 30 åra at jeg aldri har gleda meg så mye til jul som nå. Og det sier jeg i år også. Det er utrolig morsomt å gå inn i jula med et barn som setter ord på forventninger, som snakker om nissen i søvne og som flere ganger om dagen forteller hvor mye han gleder seg. Dette må jo bare bli bra. Jeg er av den utspekulerte typen, så jeg valgte meg bevisst en mann som kommer fra en annen kant av landet. Fikk han ned hit og begynte fra dag en å snakke om hvor upraktisk det var å reise langt i forbindelse med julaften, med gaver og stress og alt det der. Og før han visste ordet av det var han enig. Så vi feirer jul med min familie hvert år. And I love it. Jeg er glad i svigerfamilien min også jeg, men julaften er så hellig! (Og vi kan gjerne reise oppover 1.dag jul, bare jeg får lille julaften og julaften hjemme. Slik som jeg alltid har hatt det. Med mammas julestrømpe på peisen. Med godteri i som er akkurat motsatt av hva jeg ville valgt selv. Det er julefred. Rett og slett).

Her om dagen fikk jeg forresten en forespørsel fra Vistaprint. De hadde sett at jeg anbefalte dem på Pia sin blogg, og lurte på om jeg kunne tenke meg å gjøre det samme på min egen blogg. Det kunne i grunn ikke passet bedre, da jeg kun få dager før hadde mottatt julekortene fra nettopp Vistaprint. Det er helt problemfritt for meg å anbefale dette, for maken til lettvint julekortproduksjon skal man lete lenge etter. I tillegg er det rimelig, altså en gavepakke for meg. Enkelt+billig. Og det blir fine kort! Vi har brukt dem flere ganger, vært fornøyd hver gang. Jeg har (selvsagt) valgt 5 minutters varianten når jeg har bestilt, men her er det også muligheter for den som har planer om å legge mer av sjela si i julekortene.Verdt å ta en titt, i hvert fall!

Og ja, med Vistaprint sin henvendelse ble julekortene enda rimeligere enn hva jeg trodde da jeg bestilte. Heldige meg! 🙂

Nå er det håndball, klementiner og julebrus i heimen, det er julestemning av ypperste klasse!

Reklamer

4 kommentarer

  1. «… vet jo ikke om jeg har lyst til å bake i morgen… » 🙂


    • Man gaper da ikke over for mye heller! 🙂


  2. Bare for å ha sagt det så bruker jeg daglig de vottene du strikket til meg for ca.10 år siden. At det er to av samme hånd er bare sjarmerende. I love dem, ikke sant:-)


    • Det er jammen meg helt utrolig!! Men så har jo mora di reparert de ganske mange ganger også, da. Men at jeg har klart å strikke en vott.. Jeg gir meg over.



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s