h1

Puss,puss, så blir det no`fuzz

november 30, 2012

I dag tok jeg med meg mann og barn på tur til mitt (og alle pensjonister sitt) favorittkjøpesenter. Vi var på plass rett over åpningstid, og stemningen var god. Jeg lot meg ikke en gang irritere nevneverdig over damen som prøvde å gå forbi meg ved inngangen. Inne i en automatisk svingdør-greie. Det går ikke, lissom. Det må nesten ta den tid den tar. Hun valgte å gå forbi meg på inner`n. Hvilket kun førte til at vi ble stående tett, samt at hun fikk armen bort i døra slik at hele greia stoppet. Så da tok det heller noen sekunder ekstra. Jeg er raus nok til å håpe at hun likevel fikk kjøpt alle julegaver og marsipangriser hun hadde planlagt.

Ok, vel inne hadde jeg et formål: Jeg skulle kjøpe meg ny foundation. Og jeg visste hva jeg skulle ha. Nå har egentlig jeg brukt samme merke i sikkert 10 år, men denne gangen skulle jeg kjøpe helt noe annet. Ikke fordi jeg har sett reklame for den, hørt noe bra om den eller fordi den hadde en god pris. Men fordi jeg hadde fått et rabattkort på dette merket da jeg tilfeldigvis kjøpte noe derfra sist jeg handlet noe sminke-greier. Og jeg elsker jo alt som innebærer ordet rabatt, tilbud eller special price for you. Tilbudet er imidlertid ikke særlig mye til kupp, men rabatt er rabatt. Greia er at man må kjøpe 5 ting fra dette (svindyre) merket, og når man har gjort dette får man 15 % på greie nummer 6. Man har ett år på å komme i mål. For å kanskje få en lipgloss med 15% avslag. Ja, jeg SER det selv, men jeg LAR meg lure av «tilbud», rett og slett fordi jeg er så glad i det. Uansett. Jeg sendte resten av familien til lekebutikken mens jeg skulle skynde meg å kjøpe denne foundationen. (Hovedsakelig for å slippe mannens kommentarer vedrørende pris, som med stor sannsynlighet ville ende opp med ny fiskestang til han). Det er her snakk om et skikkelig parfymeri, med pene, velkledde og festsminkede ekspeditører. Jeg spurte høflig etter det jeg skulle ha, og fikk et overraskende svar. Det var nemlig ikke mååååte på hvor flaks jeg hadde, for akkurat i dag hadde de en konsulent som jobbet for dette merket i butikken. Og før jeg visste ordet av det, satt jeg i en stol midt inne i parfymeriet. Mange vil nok tenke at dette må være stas og så heldig jeg var og så videre, men jeg er jo ikke der. Jeg synes det er KLEINT.  Jeg hadde på meg ganske fine klær, med unntak av topplua som jeg måtte ta på meg da jeg (selvsagt) verken rakk å tørke eller gre håret etter dusjen i dag. Jeg  følte at topplua dro til seg blikk fra samtlige i og rundt butikken. Flaks. For den svært velsminkede konsulenten hadde mye på hjertet. Og hun var ikke interessert i å høre at jeg bare skulle ha en foundation. Jeg skulle sminkes. På skikkelig vis. Hun så at jeg hadde prøvd hjemme, men hadde en del kommentarer i forbindelse med teknikken jeg tydeligvis ikke mestrer så godt. Jeg som alltid har trodd at jeg har vært ganske god til å sminke meg. Vel. Mens folk kom og gikk, ble jeg stæsja etter alle kunstens regler. Alt ble tatt i bruk, fra en tryllepenn(hun sa det!) til bryn-påtegning, solpudder og lipliner. Herregud. Jeg pratet høflig og interessert, mens jeg håpet at det hele snart skulle vært over. Det tok sin tid. I det jeg var ferdig, kom mannen inn. Og han lo. Høyt. Og det gjorde jeg også. Jeg hadde akkurat sett meg i speilet. Det var MYE sminke,asså. Veldig utypisk å gå med på et kjøpesenter en fredagsformiddag med topplua på snei. Jeg var klar for en kveld på byen. Det passet dårlig. Selvsagt kjøpte jeg mer enn en foundation. Hun sa at tryllepennen gjorde underverk med meg, og at jeg var såååå fin, så jeg hadde ikke noe valg. Det ble ikke nytt antrekk. Det blir det ikke heller. Selvom det var planen. Resten av turen, skvatt jeg hver gang jeg gikk forbi et speil. I bilen hjem prøvde jeg å ta bilder av meg selv (dette måtte jo bli et perfekt profilbilde på facebook, i følge konsulenten så jeg flere år yngre ut), men på grunn av et kameratekke til å grine av, sletta jeg hele greia. Jeg angrer litt, for jeg fikk jo ett og annet tips jeg kanskje kunne øvd litt på. Nå er det uansett for sent, for jeg har klødd meg i øya og ligner nå mer på Satyricon enn noen sinne.

Vel hjemme har jeg prøvd å sette huset i julestemning. Og jeg er forsøkt godt oppdratt, og har lært at når adventlysene skal i karmen, skal vinduene pusses. Så i dag måtte jeg det. Det er ikke lett, asså. Jeg synes det er tragisk at jeg må ringe mamma for å høre hva slags vaskemiddel jeg skal bruke når jeg skal pusse vinduer. Jeg rekker nemlig glatt å glemme det mellom hver gang. Men det holder ikke med riktig vaskemiddel. HVORFOR skal det være så forbaska vanskelig å pusse vinduer? Da sola kom frem i det jeg var ferdig, hadde jeg mest lyst til å grine.De var like ille, bare på en litt annen måte. Så da tok jeg med meg litt JIF vindusspray og en rull dopapir og gikk ut for å ta det verste. Likevel på ingen måte bra. Jeg har også i ettertid blitt fortalt at vinduer ikke skal pusses i minusgrader, men hvilket valg hadde jeg? Dear mum. If you read this.. Help?

Julepynta har jeg gjort,da. Og det har blitt riktig så trivelig her. Men.. Jeg ser jo på alle de fantatiske interiørblogger og bilder der ute. Og jeg lar meg fascinere og inspirere, men jeg får det bare ikke til. Jeg kommer aldri til  å få et julelekkert hus, hvor mye jeg enn prøver. Hyggelig, men ikke fint.  Mye av problemet er nok at jeg ikke klarer å begrense meg, ei heller bestemme meg for et slags tema. Så har jeg jo sett at folk er så flinke til å lage adventsstake og sånn selv,da. Jeg har prøvd på det også, jeg. Og kommer til å si til alle som kommer på besøk at det er 3-åringen som har laget den. Og alle kommer til å tro det. Uten å tenke at han er særlig talentfull av den grunn.

Alt blir lissom bare så rotete, usystematisk og mye.

Akkurat som meg.

Advertisements

4 kommentarer

  1. Etter at vi kjøpte et «pusse vinduer sett» fra Jif så ble det mye enklere å pusse vinduer. Men her har vi heldigvis mørketid så ingen sol som forærderisk gjennomskuer alle flekkene som blir igjen..

    Den sminkingen hørtes rett og slett grusom ut. Nå er jeg av tyen som ALDRI og jeg mener faktisk aldri har sminke på meg. Føler meg rett og slett som en malt klovn. Vet jeg er rar, men med sminke føler jeg meg bare uvel. Så hvis jeg hadde havnet i den stolen hadde jeg mest sannsynlig dødd! Så all medlidenhet til deg!


    • Haha.. Jeg er egentlig en sånn som hadde elsket å være med på «Bli ny med KK», bare jeg hadde sluppet å komme i KK.. Hvis du skjønner.. Og jeg skal jammen prøve ut vindussettet! Takk for tips! 🙂


  2. Prøvde å forklare til mannen at jeg ville ha stilig julepynt. Han trodde ikke det fantes. Og han hadde rett. I Australia ELSKER de glorete bling-bling billig dritt julepynt. Skulle kjøpe pynt i dag, mission failed. Løsningen blir dyr julepynt til – 75% 2 juledag. Bedre sent enn aldri!


    • Absolutt, og teeeeenk så fint det blir neste år!! 🙂



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s