h1

Sånn går nå dagene!

november 28, 2012

Selvsagt er det en del ting som endrer seg når man blir voksen. Eller, mer voksen. For eksempel blir komfort viktigere enn mote. Kvalitet teller mer enn kvantitet. Man gleder seg nesten mer til julemat enn julegaver. Dette er endringer jeg har akseptert for lenge siden. Men i dag kom det en ny «Gud-hjelpe-meg-erkjennelse»: Jeg har blitt oppriktig glad i P1. Jeg har tatt meg selv i å sitte humrende i bilen ute av stand til å gå ut av bilen før et innslag var ferdig. Hvis jeg skulle finne på å ta meg en kopp te midt på dagen, gjør jeg det gjerne mens jeg lytter på P1. Nå er det alvor.

Alvor er det også at Sabeltannfeberen regjerer så til de grader i heimen. At lillegutt har slitt ut en drakt og derfor er på drakt to er nå en ting, men at jeg i natt har DRØMT om Sabeltann og Terje Formoe er noe annet. Jeg våknet med Livet er herlig, når man er fri og frank.. Når kista er full, er det deilig å drive dank- på hjernen. Og jeg blir ikke kvitt den. Jeg har også erfart at jeg kan kjøre 5 mil alene i bil uten å registrere at det er Sabeltannskiva som går på repeat i bilen. Ingen spøk å være småbarnsmor.

Ellers regjerer forkjølelsen i denne heim som i de fleste andre. Sånt blir det lite søvn av. Jeg må få innrømme at jeg i deperasjon etter å få sove, har utviklet et ekstremt godt «prøv-å-være-usynlig-og-lydløs» talent. Når minstemann endelig har sovnet, tviholdene på min hånd, er gode råd dyre. I hvert fall når jeg ikke orker å våkne med panna på kanten av sprinkelsenga. Igjen. Jeg føler at jeg har et kraftig innhakk i panna som et resultat av mange erfaringer med dette. Nei, da må man på svært listig vis få tak i bamsen til gullungen og umerkelig løsrive seg fra hånda hennes mens bamsen umiddelbart får plassen. Først må man beregne vinkler og fasthet på bamsen kontra hånden, så må man flytte fingrene hennes og dra til seg hånda like forsiktig som man ville gjort hvis man hadde laget et korthus bestående av 238 kort. Hvis denne delen går bra, som regel etter tretten forsøk, gjelder det å fjerne seg fra senga helt uten lyd, skygger og oppmerksomhet. Jeg har fått en ganske bra teknikk bestående av 15 trinn.   1. Legge seg på ryggen 2. Vente. 3. Vri kroppen over på høyre side. 4. Vente. 5. Sette knærne sidelengs i gulvet. 6. Vente. 7. Slippe resten av kroppen ned i gulvet. 8. Vente. 9. Krabbe mot døra. 10. Vente. 11. Reise seg opp i knestående (slik at man ungår eventuelle knekkelyder i knærne hvis man reiser seg helt opp) 12. Vente. 13. Åpne døra med en forsiktighet et arkeologisk funn verdig 14. Komme seg ut raskere enn sin egen skygge 15. Lukke igjen det ene øyet og heve øyenbrynene på det andre og håpe at det gikk bra denne gangen.

Prosessen gjentas ti ganger om nødvendig.

And as we speak: Der gikk alarmen igjen.

Ha en fin dag!

Advertisements

9 kommentarer

  1. Du skriver så bra. Dette er helt på høyden, noen også bedre, enn morgenkåseriene som en periode var i radioen.


    • Nå ble jeg skikkelig stolt! 🙂 Takk skal du ha!


  2. Kjenner meg så igjen! Værre enn hakk i panna er når du har sovnet på sprinkelsenga med hodet oppå armen. For det første har du kink i nakken og armen får du ingen følelse i før det har gått timer! Ellers er det en kunst det der å bytte en varm hand mot en kald bamse.. Tips er å holde bamsen mellom puppene mens du sitter der…


  3. Og når du må hoste! Men holder igjen så du nesten kveles mens tårene spruter! Takk for tips! 🙂


  4. hehe 😀 kjenner meg godt igjen for noen år tilbake når minsten drev på slik… vi måtte igjennom en liten skrike-kur rett og slett… jeg mannet meg opp i flere uker før jeg endelig bestemte meg for å prøve, og forventet at det skulle ta flere uker å få han til å sovne av seg selv… men nei da, det var som om han skjønte at jeg hadde bestemt meg, for det var 2 kvelder med hyling hvor jeg stod utenfor rommet og gikk inn etter så og så lang tid, tredje kvelden sovnet han uten så mye som et klynk. Angret som en hund på at jeg ikke hadde prøvd det tidligere…


    • Ikke sant.. Legging pleier å gå uforskammet fint med minstemann her, men når nesa er tett er det vesentlig verre.. Enda jeg er like trøtt!! 😉


  5. Hahahah! Jeg dauer!


  6. Vi hadde en periode med eldste hvor man måtte bysses i søvn i armene… Det gikk forsåvidt greit det, men så var det og få han ned i senga uten og vekke han… Den som hadde vært flue på veggen da hadde vel dævva a latter, var mye triksing for å få til det.


    • Hva gjør man ikke for dissa små!!(og litt søvn!!) 🙂



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s