h1

Det er ei stri–

november 4, 2012

I dag må jeg skuffe alle som forventer seg flauser og skandaler. Jeg har ingen. Tro det eller ei. Poenget er at det var utrolig kult på fest i går. Men, dessverre vil noen si, var det en fest med kun svært gode venner. Og da skal det en del til for å drite seg ut. Fordi alle kjenner hverandre så godt. Så da blir jeg ikke flau, ikke en gang når vi ripper opp i kleine minner fra jentetur til eksotiske Gran Canaria.  Men festen var morsom, asså. Og jeg fikk plass til både mat og drikke. Sminken holdt den første timen, så hadde jeg grått så mye (av latter) at jeg var svart i hele ansiktet resten av kvelden. Det hører med. De fleste andre så likedan ut. Noen ble riktig nok hvitere og hvitere i ansiktet, men det hører i grunn med det også. Følte at jeg var 20 år igjen, og det er jo ingen dum følelse.

I dag har jeg ikke følt at jeg er 20 år. Kan du si. Vi dro hjem fra festen 01.00, så lenge har jeg vel ikke vært oppe på 3 år.. Ikke spesiellt 20-ish det heller, kanskje. Det yngste barnet mitt var svært medgjørlig i dag tidlig, satte soverekord til 05.50. (Håper bare ikke jeg sov så tungt at jeg ikke hørte henne før..) Gemt gjort var det i hvert fall! Heller ikke spesielt 20-ish. Å være takknemlig for å få sove til nesten 6. Etter en fest. Det har vært en dag i joggedress, men det var KOTELETTER til middag. Og surkål. Jeg har skjønt det i dag:

Jeg er voksen. Gud bedre meg og mine, jeg har blitt voksen. Jeg har hatt LYST på burger i hele dag, men jeg gikk for kotelettene. Fikk de servert, men likevel. Surkål dagen derpå, det er voksent, det.

Ellers har jeg, som synes jeg er så rolig og avbalansert i forhold til mine søte, små, nok en gang erfart at jeg på ingen måte er det. Kort resyme:

Sønn feber i går. Feberfri i dag. Observerer prikker på bena hans i kveld. Får angst. Allmenntilstand god, fortsatt angst. Gjentatte glasstester på prikkene. Klarer ikke å stole på at jeg ser at alt er som det skal. Krisemaksimerer. Hjernehinnebetennelse. Ringer legevakt. Bir beroliget. Googler.Tør ikke legge han. Han får se på Sabeltann, spise is og er meget fornøyd. Nytt panikkanfall hos mor. Kan det være kusma? Er han ikke hoven? Har i hvert fall belmme på tunga. Ringer legevakt på nytt.  Beroliget igjen. Googler. Ringer helsekyndig omgangskrets. Beroliget. Mer google, mer angst. Ringer igjen. Får beskjed. Om at jeg i går pratet om at det i barnehagen er oppslag om den meget smittsomme og ufarlige munn, hånd og fotsyken. Og beskjed om å roe meg ned. Samboer har sagt det samme 15 ganger. Klarer endelig  å legge sammen 2+2. Barnet må legge seg. 2.5 time på overtid. Full av is og kjeks. Og blemmer. Stakkars lille venn. Men takk og lov og amen.

Selv kan jeg nå ta den dusjen jeg begynte på for 3 timer siden.

Det er ikke tull at det er ekstremsport å være mutter, asså.

Advertisements

2 kommentarer

  1. Humre, humre. Ikke greit å være urolig mor nei. Kjente panikken selv her for et par kvelder siden da eldste fikk feber og hodepine. Men som regel er det ganske uskyldig da. Ha en fortsatt fin søndag, det lille som er igjen av den….


  2. haha… Tenker at det å bytte ut junk med brødskiver er voksent,men surkål er enda mer…modent(?) 🙂



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s