h1

Nysgjerrige Nils

november 2, 2012

Jeg synes ikke nysgjerrighet er en uting. Sladring er en uting, men det er helt noe annet. Fordi nysgjerrig er et negativt ladd ord, velger jeg å bytte det med et mer positivt ett: Vitebegjærlig. Jeg er en sånn en. En vitebegjærlig. Jeg håper jeg aldri lar meg slutte å fascinere eller interessere meg for andre mennesker. Det være seg gjennom samtaler, å lese om folk, se de på TV, observasjoner.. Eller blogger.

Mennesker er tross alt det mest spennende jeg vet om. Hvis jeg kan velge mellom å gå på kino eller sitter på en benk på et kjøpesenter for å lage mine egne historier om de som går forbi, ville jeg valgt det siste. Problemet er at det tør jeg jo ikke. Jeg kan ikke sitte på en benk på et kjøpesenter å glane på folk i timesvis. En ting er å vente på toget, det er legitimt, men på en benk.. Nei, det kan jeg ikke. Dessuten ville jeg gått så inn i oppgaven at jeg ville sitrret. Stirring er ikke noe særlig. Ofte når jeg går tur, kikker jeg inn i vinduene til folk. Og jeg har lyst til å ringe på for å spørre om jeg kan komme inn å se hvordan de har det. Hvis det lukter middag et sted jeg går forbi, skulle jeg ønske jeg kunne stikke innom bare for å spørre om hva de hadde til middag. Jeg skulle ikke gjort noe med denne informasjonen, jeg skulle bare visst det.

Fordi jeg har moro av å vite sånt.

Jeg takler dårlig å sitte alene på kafè hvis det sitter noen på bordet ved siden av. For jeg klarer ikke la være å høre på hva de prater om. Jeg har bitt meg i kinnet for å unngå å be de gjenta det de akkurat har sagt. Jeg har ofte blitt irritert på mennesker jeg ikke kjenner fordi jeg synes de snakker om ting de ikke har greie på.. Jeg ser, mer eller mindre ubevisst, på størrelsen på jakka som henger på seteryggen foran meg hvis jeg er på forelesning eller lignende. Jeg vet ikke hvorfor.

Jeg vil bare vite.

Men sladring, helt ærlig, er noe av det verste og minst pålitelige kilde til informasjon jeg vet om. Jeg vokter meg vel for å bli oppfattet som en sladrer. Jeg kan late som om jeg blir overrasket over informasjon jeg får, selvom jeg utmerket godt vet om det fra før. Fordi jeg er redd jeg skal oppfattes som en slarvedame.

For  jeg er fakstisk sikker som banken når det kommer til å holde på hemmeligheter. Jeg er livredd for å bli sitert på ting jeg har sagt om andre. Derfor holder jeg gjerne kjeft. Men vite ting, det vil jeg.

Derfor har jeg, helt siden barndommen, drømt om å kunne være usynlig. Tenk så fantastisk å vandre rundt fra hus til hus, høre hva folk snakker om, se hvordan de lever, analysere hva de krangler om. Tenk å være usynlig passasjer i en politibil.. Jeg får adrenalinkick bare av tanken.

Jeg har nemlig en fascinasjon for politiet. Jeg synes det må være superspennende å spane. Følge etter skurker, ta de på fersk gjerning. Være en person som fryktede folk frykter. Tenk så interessant å avhøre mennesker..Og tenk så mye man får vite. Jeg tror, nei vet, at jeg hadde følt meg kul hvis jeg var politi. I hvert fall hvis jeg hadde en tøff makker. Problemet mitt er jo at jeg er så tøff i kjeften. Men når det kommer til stykket, så får jeg jo harahjerte av ingenting. Ikke løper jeg fort nok heller. Og dessuten har jeg hørt at man blir grilla i de ulike ministerpostene på politiskoleopptak, og der går jeg jo helt i surr.

Men jeg kunne tenkt meg å være en slags utplassert en gang. Gjerne en som var usynlig, slik at jeg slapp å forholde meg til utagerende kriminelle eller andre skumle greier. Kanskje jeg kunne sitte bak et sånt glass man ikke ser igjennom for å observere avhør.

Bestefaren min fikk i sin tid utbetalt en sjekk for å frakte brannmenn til brannstedet.

Jeg tror det ligger i genene.

Advertisements

4 kommentarer

  1. Hei! Snubla tilfeldigvis over bloggen din, og nå har jeg lest alle innleggene du har skrevet -midt i arbeidstida t.o.m.! – og har ledd flere ganger! Du er morsom!


    • Hei! Så hyggelig! Jeg slår et slag for å le, – midt i arbeidstida især! 🙂


  2. Heldige meg da som får være med i ambulanse med blålys.. og så får jeg vite alt tyvene/bilførerne ikke vil si til politiet 🙂


    • Genialt! Mulig jeg søker utplassering hos deg! 🙂



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s