h1

Morgenstund

oktober 26, 2012

Her har jeg som vanlig ikke startet dagen med en stor kopp ingefærte og et interiørblad. Men jeg har dusja! Hipp hurra og takk og lov. Og apropos takk: Jeg er såååå takknemlig for disse menneskene som tar seg bryet med å legge ut alt som er av Sabeltann på You Tube. Takk! Hadde det ikke vært for dere, hadde jeg kunnet se langt etter morgendusj, og håret mitt ville vært høyt bestandig! Gemt gjort! Jeg har også levd meg såpass inn i rollen som Grusomme Gabriel at sønnen ble skeptisk og selv foreslo å reise til barnehagen.

Og jeg har tenkt litt.

Jeg tror mange sitter med et inntrykk av at jeg er god på smalltalk. Jeg er jo vant til å snakke med mange mennesker og glad i å skravle. Og det er greit, jeg tror jeg skal klare å holde en ganske så energisk samtale med de fleste.

Utad.

For hvis man tar seg tid til å høre på innholdet, er det tidvis helt krise. Dette ble igjen tydelig i dag tidlig. Sønnen ble levert i barnehagen, og det er jo en yndet arena for smalltalk. Ped.lederen hang opp en lapp med hva som skulle være med av vintertøy, blant annet vinterstøvler. I steden for, som de fleste andre foreldre ville gjort, å merke meg i det stille at vi trenger nye vinterstøvler, må jeg lissom si noe om det.

I alles påhør. Jeg vet ikke hvorfor, jeg klarer ikke kontrollere det.

-Jaja, da får vi kjøpe nye vintersko i dag,da!

Ingen reaksjon på dette, kun høflige smil og nikk. Naturlig nok. Det er jo strengt talt en særdeles uinteressant opplysning. Stopp.

-Jaja, 700 kroner,det!!

SKJERP DEG. Ikke si det!! Det høres teit ut. Det høres ut som dere er fattige også, forresten. Slutt og snakk! Dra hjem. Men neida. Høyt og tydelig, henvendt til sønnen med et medfølgende klyp i kinnet bare kommer det:

-Jaja, gutten min! Det er jammen godt trygda di kommer snart!

Det er ikke morsomt. Ei heller sant. Og dessuten helt unødvendig. Men det er med på å gjøre meg sliten av meg selv. Jeg blir, atter en gang, bare så altfor mye. Skulle ihvertfall lært meg å prate lavere. Og saktere.

Jeg har også rukket å få nok et bevis på de store hullene min allmennkunnskap har. I dag har jeg for første gang reflektert over at dekk og hjul ikke er det samme. Samboeren min orket ikke en gang svare da jeg insisterte på at vi bare kunne kaste de gamle vinterdekkene fordi vi skulle ha nye. Eller vinterhjul,da. Som jeg alltid har trodd.

Uansett har jeg tro på den dagen her. Man trenger ikke være fotballfrue for å la seg begeistre av fredag og sol!

Advertisements

One comment

  1. Fin fredag til deg! Her blir det ikke nye sko, men handling av vinterjakke i helga… Når halve underarmen er bar er det på tide med ny…



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s