h1

Tenk om jeg var like god.. Som Lars.. Lars.. Bohinen…

oktober 17, 2012

Burde kanskje ringe noen bjeller når jeg avslutter gårsdagens innlegg med frykt for å være rånete og starter dagens med en sangtekst fra Postgirobygget, men jeg står for det: Jeg DIGGER Postgirobygget. Eller PGB, som vi blodfansa sier. Nå kan jeg kanskje ikke kalle meg blodfan lenger, men at jeg og girlsa mine har hatt det utrolig mye moro i forbidelse med Postgirobygget, det er det ingen tvil om! Sommeren i Langesund var en høydare uten sidestykke i moderne historie. Vi prater om det med skrekkblanda fryd ukentlig, og skjønner at livet har endret seg markant de siste fem årene..

Uansett, i det siste har jeg tenkt en del på at jeg skulle ønske jeg var skikkelig god til noe. Sånn skikkelig. Tenk så mye ekstra tyngde man får i alle sammenhenger bare man er best på ett eller annet. Hadde vært kult å være idrettsproff eller popstjerne, men kunne godt tenkt meg å være den glupeste også. Den som vennegjengen ringte til i smug i pausene på Quiz. Uten at tema var Hotel Cæsar, Grand Prix eller sangtekster fra 60-tallet.

Jeg er lissom bare sånn middels, jeg. Pari, på en måte. Kanskje litt under. Men som låta til Halvard Flatland sier:

Alle synger i dusjen, alle har en hemmelig drøm. Alle bærer et skjult talent, som de ikke tør å vise frem..

Da talentene skulle deles ut, stod ikke jeg først i køen. For å si det sånn. Vennene mine ringer ikke meg når de er på quiz eller når de trenger ankeretappen på bedriftslaget høytidelige langrennstaffet. De ringer meg ikke når de trenger innredningshjelp eller hjelp med et språk de ikke forstår. Neida. De ringer talentet mitt når de trenger en selskapssang.

En selskapssang. EN SELSKAPSSANG. Av alle talentene i hele verden, skulle jeg bli en jævla selskapssanger. Hva skal jeg med det, lissom? Det er snakk om en sånn ekte selskapssanger, sånn som dikter på Prøysen og Egner. Ikke noe å tjene seg rik på. For å si det sånn. Tenk så trist ettermæle: Ho var veldig flink til å dikte selskapssanger. Hvem skal nå ta opp arven?

Jaja. Jeg får bare holde koken, kanskje det dukker opp noen talenter etterhvert som jeg blir voksen.

Ellers har dagen vært ganske kaotisk, særlig kvelden. Er alene med barna i kveld, og det byr ofte på utfordringer når det kommer til legging. Pedagogen er lagt igjen på jobb, der har den ligget en stund. Så i dag har jeg blant annet overbevist guttungen om at hvis han dytter på dolokket èn gang til, så vil fingeren hans sette seg fast, dette av og ende opp som båt for Karius og Baktus i kloakken. Det funka. Og apropos klokakk: Jeg har egentlig en ganske god bæsjehistorie å komme med. Men da jeg har lovt mine barnløse venner og aldri blogge om den slags, ser jeg meg nødt til å brenne inne med den,

Det er no`dritt, ass.

 

Advertisements

One comment

  1. Du får sagt det du! Gleder meg til fortsettelsen 🙂



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s