h1

Bloggagenda

oktober 15, 2012

Jeg har, om ikke daglig, i hvert fall ukentlig, høyt og tydelig tilkjennegjort at jeg er sååå glad jeg ikke er 14 år i dag. For jeg hadde garantert hatt en blogg. Og jeg hadde garantert driti meg ut. Jeg orker ikke tenke på hva jeg hadde gjort om en brøkdel av mine kjempekloke tanker fra den tiden lå ute rundt omkring, åpent for gud og hvermann og vel så det. Likevel har jeg da valgt, i en alder av 34, å starte min egen blogg. Hvor lurt er egentlig det? Tenk om jeg tenker det samme om tankene mine om 15 år? Jaja. Jeg tror vel uansett at jeg skal kunne klare å stå for det. Det er i hvert fall ikke noe tvil om at man blir klokere med åra, takk og lov..

Så hvorfor bloggbitch? Selvsagt liker jeg å skrive. Jeg har rett og slett moro av det. Hvis andre kan ha glede av å lese det jeg skriver, er jo det en uforbeholden vinn – vinn. Jeg kunne ha skrevet en roman. Men det har jeg ikke lyst til. Jeg kunne jobbet som journalist. Men det passer meg ikke helt. Derfor synes jeg det er fint og kunne skrive om meg sjæl og ting som jeg er opptatt av.

Og.

Jeg har sett meg grundig lei på hvor dårlig vi damer kan få hverandre til å føle oss. Og jeg tror, nei, jeg VET, at jeg ikke er spesielt mottakelig for sånt. Likevel gjør det noe med meg, i hvert fall på dårlige dager, å overøses av andres vellykkethet. Misforstå meg rett, jeg synes det er flott at folk har det bra, men JEG TROR IKKE PÅ DET PERFEKTE. Av og til føler jeg at alt er perfekt i livet mitt. Ofte føler jeg at det ikke er det. Likevel kunne jeg på ingen måte tenke meg å bytte liv. Det er stor forskjell på den perfekthet vi ønsker å vise verden, og den perfektheten man føler inni seg. Etter som jeg har blitt eldre, har synet på hva det er  å være perfekt endret seg, heldigvis. Og jakten på det perfekte har avtatt.  Jeg vet at det svinger, og jeg vet at det gjør det for alle. Livet er ikke en dans i sommereng med hvit kjole og blomsterkrans i håret. Det er kviser, grining, omgangssyke og bekymringer også. Jeg ser ikke poenget med å fremstille alt så rosenrødt. Jeg skjønner ikke at det viktigste i livet ser ut til å være å få andre til å se hvor perfekt man har det og hvor mye man klarer å få til. Jeg skjønner ikke at vellykkethet kan måles i dagens outfit, flest karbofrie bakverk, de blideste barn, de lengste toppturene eller det fresheste interiøret. Jeg vet jeg generaliserer, jeg vet at det på ingen måte er sånn at alle blogger gjør det, men jeg vet også at det er viktig å slå et slag for hverdagene! Vi har de, alle sammen. Jeg synes det er flott med flotte damer med pene kjærester, masse energi og flotte hjem, men jeg digger de som innrømmer at det ble Grandis til middag denne uka også, samtidig som de sier at de ikke har smurt beina med bodylotion på en måned. Jeg har lyst til å slå et slag for hverdagene med bloggen min. Jeg har lyst til at de som har lyst til å lese bloggen min skal føle seg bedre etter å ha lest den. Jeg har lyst at de skal kunne le litt, og forhåpentligvis kjenne seg litt igjen. Mest sannsynlig så har jeg spist mer sjokolade, vært med irritert eller driti meg mer ut enn de fleste av dere. Men det er greit.

Jag bjuder.

Advertisements

2 kommentarer

  1. Detta er favorittbloggen min fra nå av asså. Det som er så arti er at du skriver så rett fra levra og vøtt. Knegger og digger at jeg kan ta del i husfruehverdagen din:-)


  2. Boy o boy, det var pent sagt! Digger’ei! Det er en god del jeg ikke skjønner for å si det sånn, men soon and very soon..



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s